Av
Ragnar Kristensen, for Folkeaksjonen
for bevaring av Batteristranda – 5.12.2004
Et
sentralt punkt i ordførerens fremlegg om innbyggerinitiativet er hvorvidt det
er identisk med Hallstein Basts forslag i budsjettbehandlingen i 2003. Ordføreren
referer til folkeaksjonens forslag som et forslag om å ta opp til ny vurdering
reguleringsplanen fra 2000. Vi mener Folkeaksjonens forslag er feilreferert og
fremstillingen mangler vesentlige sider av saken. Både overleveringsbrev og
initiativtekst skal være en del av forslaget til kommunestyret. Vi forutsetter
imidlertid at innholdet refereres korrekt og balansert. Vi kan ikke se at det er
gjort.
Hovedpunktet i vårt overleveringsbrev er som følger:
Vi
ber Larvik kommunestyre se vårt initiativ i en bred, overordnet
byplansammenheng slik at folkeinitiativet imøtekommes på demokratisk vis og får
en reell mulighet til å vise sin styrke.
Deretter
anbefaler vi rådmannen å utrede 8 forskjellige forhold.
Av
overleveringsbrevets i totalt 8 anbefalinger er kun et punkt identisk med
innholdet i Hallstein Basts forslag under budsjettbehandlingen i 2003. I punktet
påpeker vi at forhold rundt erstatning innløsning må utredes. Alle andre
punkter er vesensforskjellig fra Basts forslag.
Selve
innbyggerinitiativet inneholder ikke på noe punkt anbefaling eller krav om
utredning av
økonomiske
konsekvenser slik Basts forslag fra 2003 ensidig gikk inn på. Hovedpunktet i
initiativet er krav om ekspropriasjon/kjøp av strandarealet for friarealformål
– og dette punktet er et klart grunnlag for forslag til vedtak.
Vi
har derfor ingen forståelse for ordførerens konklusjon at vårt
innbyggerinitiativ er identisk med Hallstein Basts forslag fra 2004.12.06 som
dessuten ble fremmet i budsjettbehandlingen og derfor måtte vært fulgt opp med
en bevilgning om det skulle betydd noe mer en forslag
om en ren utredning av økonomiske forhold rundt annen disponering av
Batteristranda.
Professor
Bernt ved UiB har pr e-post gitt oss følgende vurdering basert på ordførerens
fremlegg:
”Etter
min vurdering er dette ikke tilstrekkelig som grunnlag for å avvise
initiativet, jf. formuleringen i loven hvor det sies at "Et forslag kan
...ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble
fremmet". Slik jeg leser loven, er det naturlig å forstå dette slik at
det bare er forslag
i form av innbyggerinitiativ som avskjærer et nytt slikt, men her har
departementet inntatt det motsatte standpunkt. Hvis vi legger departementets
tolking til grunn, blir spørsmålet hvor den nedre terskelen for hav som skal
anse som "forslag" i denne videre forstand, ligger. Dette må i
tilfelle søkes avklart ved en lovlighetsklage til fylkesmannen.”
Professor
Bernt påpeker at Lov om innbyggerinitiativ etter hans oppfatning innebærer at
det kun er tidligere likelydende innbyggerinitiativ som kan hindre at det settes
frem et nytt likelydende sådant. KRDs tolkning av loven innebærer at alle
typer likelydende forslag eksluderer et nytt
innenfor en fireårsgrense. Legges KRDs forutsetninger til grunn, er det kun er
en lovlighetskontroll som kan avgjøre hvor lavt eller høyt terskelen skal være.
Han konkluderer med at etter hans oppfatning kan ikke vårt forslag avvises. På
den bakgrunnen kan man i hvert fall si at ordføreren har lagt terskelen høyt
og tatt i betraktning Bernts mening om forutsetningen burde den heller legges svært
lavt.